Morgenrøden # 3. En annen pasient fortalte om en gang han var med på en reise til Sinaifjellet. De var ei gruppe som red på kameler opp på fjellet på natten, godt påkledd i den kalde ørkenen. Da de kom til toppen, kunne de stå der og oppleve soloppgangen. Han fortalte at fjellet ble gullfarget, og at dette var noe av det vakreste han har opplevd. Gruppen begynte spontant å synge:
«Å, store Gud, når ydmykt jeg betrakter den jord du skapte ved ditt guddoms ord. Langt over vår forstand din visdom makter, og alt det skapte mettes ved ditt bord.
Da bryter lovsang i fra sjelen ut:
Å, store Gud! Å, store Gud.
Da bryter lovsang i fra sjelen ut:
Å, store Gud! Å, store Gud.»
Salmen er basert på et dikt skrevet av Carl Gustav Boberg i 1885. Den er oversatt til mange språk. På engelsk heter den «How Great Thou Art», og er blant annet blitt sunget av Elvis. Mange, mange mennesker har opplevd en storhet som er vanskelig å forklare i møte med naturen og soloppgangen. Hva liker du best i naturen? En gåtur langs elva eller på fjellet? Å sitte ved havet, og se bølgene rulle mot land? Å se soloppgangen fra vindusplass?