Morgenrøden # 2. Jeg jobber som sykepleier, og det gir mange fine og spennende pasientmøter. Ei av pasientene fortalte fra livet sitt, om da hun skulle flytte inn i et nytt og mindre hus etter at hun var blitt enke. Den første gangen hun kom inn i huset, la hun merke til at treverket som var mellom vinduene dannet et kors i lyset på gulvet. Hun ba en bønn til Jesus: «Jesus, nå bor jeg aleine her, så nå vil jeg gjerne at du flytter inn her sammen med meg!»
Etter en tid skulle pasienten ha en operasjon. Hun var spent på hvordan dette ville gå, og om resultatet ville bli vellykket. På sykehuset hadde hun enerom etter operasjonen. En morgen var hun tidlig våken, og klarte for første gang å komme seg ut av senga på egenhånd. Hun gikk bort til vinduet, og fikk oppleve en soloppgang som hun ikke glemmer. Pasienten fortalte at hun kjente Gud sin nærhet i rommet, og at hun kjente på en enorm takknemlighet. Hun sto der aleine i rommet og sang mens gledestårer rant nedover kinnene:
«Takk Gud, for vakre morgenstunder,
Takk Gud, for hver en dag du gir.
Takk Gud, for det store under:
Du fra synd meg frir.»
Søk gjerne opp, og les eller syng hele sangen. Den var ukjent for meg før pasienten fortalte historien sin. Nå synes jeg sangen er vakker, og at den beskriver takknemlighet på en fin måte.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 