Month: April 2021

Først en kommentar til teksten jeg delte i går. Jeg har nok en gang fått erfare noe vi lærte på sykepleierutdanningen: Det er når vi deler noe med andre/forteller eller underviser for andre, at vi lærer mest selv. Dette både fordi man forbereder seg, og fordi man lærer av spørsmål og diskusjoner som oppstår underveis. Jeg kjenner kloke og vennlige mennesker som har gjort meg oppmerksom på følgende:

Jesus hang på korset i seks timer. Det jødiske døgnet starter kl. 06. Så når det står i Bibelen at Jesus døde i den niende timen, så vil det si kl. 15. Jesus ble korsfestet i den tredje timen, altså kl. 09.

Det er kun i evangeliet etter Johannes at det står at Jesus bar korset selv langs Via Dolorosa. Både Matteus, Markus og Lukas skriver at det var Simon fra Kyrène som bar korset. Kanskje var det slik at Jesus startet med å bære korset, og at Simon tok over? Her kommer dagens tekst:

Har du noen gang lett etter nøklene dine? Mellom langfredag og 1. påskedag skjedde historiens aller viktigste funn av nøkler. Jesus var i dødsriket og hentet ut nøklene derfra, står det i Bibelen. Intet funn av nøkler har fått større betydning for historien og for hver og en av oss. Hva skjedde i dødsriket, har jeg spurt meg selv mange ganger. Måtte Jesus kjempe? Visste han hvor nøklene var? Måtte han overtale noen for å få de? Var han redd? Hva ville skjedd hvis han ikke klarte å hente ut disse nøklene? Ville da døden vært slutten for hver og en av oss? Ved at Jesus var villig til å dra ned til dødsriket og hente disse nøklene, åpnet han veien til himmelen for oss mennesker. Det betyr at livet kan fortsette etter det jordiske livet. Kjærligheten vant over ondskapen. Lyset vant over mørket. Livet vant over døden. Vi har fått håp i møte med sykdom og død. Når vi mister noen vi er glade i, kan vi få tro og hvile i at vi skal møtes igjen. Det er større enn hva jeg kan fatte. I Joh. Åp., 1,18 kan vi lese: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.»  Ord blir fattige i denne sammenhengen, men jeg prøver likevel: TAKK, JESUS!!!

Jeg er i gang med å skrive på et prosjekt, som jeg har kalt “365 – en tekst for hver dag i et helt år.”

Disse tekstene vil bli delt her på bloggen fra 01.01.22. De to neste dagene kommer noen smakebiter her på bloggen:

Langfredag er dagen da Jesus blir pint og korsfestet. Etter at Jesus ble tatt til fange kvelden før, var han blitt forhørt og torturert hos den romerske stattholderen Pontius Pilatus. Han ble anklaget for å ha utropt seg selv til jødenes konge, og å ha gjort seg selv lik Gud. Jesus ble spyttet på, banket opp, pisket og fikk dyttet en tornekrone på hodet. Soldatene hånte han, og sa i Mark. 15,18. «Vær hilset, du jødenes konge!» Jesus bar selv tverrbjelken til korset langs smertens vei, Via Dolorosa. Han ble hamret til korset med store nagler, gjennom håndledd og føtter. Det er så brutalt, at det er vanskelig å se det for seg. Hvis du ikke har sett filmen «The Passion of the Christ» fra 2004, så anbefaler jeg den. Men, vær forberedt på brutale scener.

I Mark. 15,33 beskrives det at Jesus dør etter ni timer på korset. Han roper høyt, og utånder. I Mark. 15,38 står det: «Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som sto rett foran han så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds sønn.» Før Jesus døde, ropte han med høy røst: «Min Gud, min Gud, hvorfor han du forlatt meg?» Jesus måtte dra ned til dødsriket aleine.

Noen ganger kan livet føles som en eneste lang langfredag. Sykdom, angst, ensomhet og sorg kan male tilværelsen svart. Det kan føles som om vi er aleine i det smertefulle, men Jesus er aldri langt unna. Det er som supporterne til Liverpool synger: «You never walk alone.»

På langfredag valgte Jesus å gå aleine, for å sørge for at ingen av oss noen gang skal være aleine igjen.