Fremtidshåp.

Jeremia 29,11: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Hjemme hos oss har vi hatt mange dyr. Dette kunne jeg skrevet mye om, og dyreholdet har blant annet omfattet hester, hunder, katter, marsvin, hamstre, fisker og kaniner. Kortversjonen er at ungene og jeg stort sett synes at det er hyggelig med dyr, mens mannen min stort sett synes det er mye styr og mye hår. Så vi har måttet komme fram til noen kompromisser. De siste ni årene har vi blant annet hatt en hannkatt, Gråpus, som har en betydelig selvtillit. Det har vært en slags maktkamp mellom han og mannen min Per, hvor Per demonstrativt har latt katten være litt lenger ute enn det katten selv ønsker. En dag kvitterte Gråpus med å gjør sitt fornødne midt på dyna til Per. Per var der og da temmelig klar for å ta med katten på en aller siste tur til dyrlegen, og ungene protesterte. Særlig mellomstejenta, Kristine, var fortvilet: «Tror du pappa kommer til å avlive Gråpus?» Så trakk hun et bibelkort med teksten fra Jeremia: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Katten fikk leve. Dette er noen år siden, og Gråpus har fortsatt god tro på seg selv. I sommer måtte han sy 20 sting etter å ha kranglet med en grevling.

Ordene fra Jeremia ble gode for Kristine, og det er ord vi alle kan få ta med oss. Gud har fredstanker for oss. Og han ønsker å gi fremtid og håp til hver og en av oss. Både her på jorda, men også når det jordiske livet ikke er mer.

Siden januar har jeg fulgt bibelleseplanen «Daglig brød» fra Norsk bibelinstitutt, hvor jeg leser fire tekster fra ulike steder i bibelen daglig. Dette har vært fint, og det har vært utfordrende. Noe av det jeg opplever som positivt er å få en daglig dose påfyll fra tekster som er inspirert av Gud, og som har hatt avgjørende betydning for mennesker i flere tusen år. Jeg opplever mange av tekstene som like aktuelle inn i mitt liv i 2020. Det er også fint å se bibelfortellingene i en større sammenheng.

Det som har vært mest utfordrende for meg er mange av tekstene fra Det gamle testamentet, hvor Guds folk utøver mye vold. Dette til tross for at et av de 10 bud er at man ikke skal drepe.

Jo mer jeg leser, jo mer takknemlig er jeg for Jesus og alt han står for. Hvor radikal han er. Hvor modig. Hvordan han sto opp mot et negativt lederskap. Den betingelsesløse kjærligheten han viser! Hvordan han kom får å hjelpe de som trengte hjelp, se de som falt utenfor og være lege for de syke. For å gjenopprette det som var gått galt i verden, og åpne veien til himmelen for alle. Med fred og kjærlighet. Før Jesus ble korsfestet, sa han til disiplene at han ved å dø ville dra i forveien for å gjøre i stand. Han sa at det er mange rom i Guds hus. Han fortalte om himmelen, og livet etter døden. Vi kan få tro, hvile og finne trøst i at døden ikke er slutten.

Jeg tenker tilbake på tiden før jeg ble kristen. Og jeg tenker med takknemlighet på at jeg i møte med død og sykdom nå har ei tro med meg. For meg var det å bli kristen noe som virket svært positivt inn på livet. Jeg ble tryggere, bekymret meg mindre, begynte å leve mer og gladere enn tidligere. Og jeg lærte, og fikk erfare, at hverken jeg eller noen andre noen gang går aleine. Jesus går sammen med hver og en av oss, hele tiden. I liv og død.

En tidligere kollega fortalte om en gang hun skulle følge i en pasient sin begravelse. Det var den første gangen som hun deltok i en begravelsesseremoni i regi av Humanetisk forbund. I etterkant hadde hun behov for å snakke om opplevelsen. Hun sa: «Det var kjølig og trist. Ingen sanger som kunne trøste. Ingen ord om fremtidshåp. Bare takk for livet. Punktum.»

Masterplanen til Gud, med å la Jesus bli født som en baby på jorda, var at Jesus gjennom sitt liv skulle gi fremtidshåp til hver og en av oss. At han skulle la seg korsfeste, dra ned til dødsriket, hente ut nøklene og åpne veien til himmelen for oss alle. Dette håpet kjenner jeg at gir styrke og trøst i møte med å sørge og miste. Jeg tror at vi har noe godt i vente, som vil sette den jordiske sorgen og smerten i et annet lys. Og jeg finner trøst, styrke og glede i å få tro at vi skal få møtes igjen. Døden er ikke et punktum. Døden er mer som et komma, hvor det følger mer. Og ifølge bibelen er fortsettelsen det beste. Vi kan få si «på gjensyn» eller «adjø.» Visste du at «adjø» betyr «til Gud»? Det kommer fra det franske ordet adieu, som igjen stammer fra latin.

Når jeg sier: «det er umulig,» sier Jesus: «For mennesker er det umulig. Men, ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.» Mark. 10,27.

Når jeg sier: «jeg er redd og svak,» skriver Jesaja om Gud: «Frykt ikke, for jeg er med deg. Vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» Jes. 41,10.

Når jeg sier: «jeg er så bekymret,» sier Peter: «Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» 1.Pet. 5,7.

Når jeg sier: «jeg er for trett,» sier Jesus: «Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Matt, 11,28.

Vi mennesker kan lett kjenne oss svake, redde og bekymret. Vi kan føle oss aleine, utilstrekkelige og miste motet for veien videre. Da er det viktig å minne seg på disse ordene fra Gud.

Gud har fredstanker for oss mennesker. Han vil gi oss fremtid, håp og glede. Nå og i evighet. Teksten fra Jeremia fortsetter slik: «Når dere kaller på meg, og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg og dere skal finne meg.» Jesus sier: «Den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.» Joh. 6,37.

Hvilke tanker har du om fremtiden?

Hva håper du på?

—

Praktisk info: nå er tekstene som ble publisert under hovedoverskriften «Hverdagsfred» (i vår og på forsommeren) også tilgjengelig som et hefte hos Bok og media – både i butikken i Oslo og i nettbutikken. Heftet heter «Hverdagsfred.» Hos Bok og media finnes også heftet «Hverdagsbønn» som består av de 12 første tekstene som ble publisert på denne bloggen. Heftene koster 150,- kr. pr. stk.