Hverdagsglede – innledning.

Det finnes ulike former for glede. Noen former for glede vekker sterke følelser og fysiske reaksjoner: å stå på en topp og nyte utsikten etter å ha slitt i motbakker, et deilig måltid i godt selskap, en god karakter på en eksamen, et smil fra en man liker ekstra godt, å få en jobb man har søkt på, at en annen person gir et kompliment eller en hyggelig melding eller invitasjon. Mange vil kanskje beskrive dette som lykkefølelse? Den trenger ikke vare lenge, men det føles ofte intenst mens det står på. Det er svært individuelt hva som vekker en slik form for glede.

Men, det finnes også en annen form for glede, som ligger dypere. Den oppleves kanskje ikke like intenst som lykkefølelsen, men den kan ligge i bunnen av skuta og utgjøre en balast, som gjør at skuta ligger stødigere i vannet under skiftende forhold. Denne formen for glede er mer varig, og lar seg ikke i like stor grad påvirkes av ytre forhold.

I Filipperne 4,4 skriver Paulus: «Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!» Paulus fortsetter med en oppskrift på hvordan dette kan skje: vi skal ikke bekymre oss, men be til Gud om alt som ligger oss på hjertet. Og Paulus gir seg ikke der. I 1. Tess. 5,18 skriver han: «Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold.» Selv var Paulus helt ekstrem på dette. For min egen del kan jeg kjenne at Paulus sine ord kan oppleves noe virkelighetsfjerne når jeg står midt oppe i en krise, sorg eller vanskelig situasjon.

I møte med Paulus sine ord, er det viktig å huske på at Gud på ingen måte ønsker at vi skal ta på oss en «smilemaske», og late som livet går bra og gir oss glede når vi egentlig ikke har det bra. Gud ønsker at vi skal snakke sant om livet. Han vil at vi skal komme til han med alt vi tenker på, er redde for, sørger over, det som bekymrer oss, som vi er sinte for, som har gjort oss bitre og som vi føler oss krenket av. Han vil bære det med oss og for oss, og han ønsker å si at han går sammen med oss samme hva. Vi går aldri aleine. Dette er helt sentralt i bibelen, og jeg har omtalt temaet tidligere på bloggen. Grunnen til at jeg igjen trekker fram dette at Gud alltid går sammen med oss, er at jeg tror det er her mye av hemmeligheten til den dype gleden ligger. Den som Paulus beskriver når han sier at vi alltid kan glede oss i Herren.

Paulus ble ikke spart for utfordringer og motgang. Han ble forfulgt, fengslet flere ganger, forsøkt drept, torturert og forliste med båt, for å nevne noe. Så det er ikke med utgangspunkt i et liv uten motgang at han ber oss om å alltid glede oss i Herren.

Velkommen tilbake til bloggen. «Hverdagsglede» er en hovedoverskift som følger de tidligere hovedoverskriftene «Hverdagsbønn» og «Hverdagsfred.» Under hver av hovedoverskriftene er det publisert 12 tekster som først er delt på bloggen, for deretter å bli til et hefte. Det er nå gått noen måneder siden sist bloggoppdatering. Mange av tekstene til «Hverdagsglede» var langt på vei skrevet på forsommeren, og så har de modnet i løpet av sommeren. Disse ukene har også vært en prosess for meg. I løpet av en måned har jeg mistet to av damene som har stått meg aller nærmest. Først, den 2. juli, døde min mormor Berte. Jeg har vært så heldig å ha henne som en klippe hele livet. Og den 2. august døde min nærmeste venninne, Helle, etter en lang og svært tøff kamp mot hissig kreftsykdom. Og her sitter jeg og skal skrive om Hverdagsglede. Midt i sorgen. Jeg var en periode inne på tanken å utsette hele Hverdagsgledeprosjektet. Mannen min ble en viktig samtalepartner i denne prosessen. Han snudde tankene mine på hodet, og sa: «Er det noen som er gode representanter for hverdagsglede, så er det i alle fall Berte og Helle. Kan du ikke bruke de som inspirasjon når du skal jobbe videre med tekstene?» Og slik ble det.

«Sorgen og gleden de vandrer til hope», heter det i en salme som ble skrevet på 1600-tallet. Teksten er like aktuell i dag. Den mest ekstreme erfaringen jeg har gjort av dette i eget liv er fra den 12. april 1996. Vårt andre barn, Kristine ble født kl. 05. Klokken 11 var jeg på plass i Nykirke for å delta på min svigermor sin begravelse. Etter jordpåkastelsen fikk jeg mange hilsninger. Venner og familie sa: «Jeg vet ikke om jeg skal si gratulerer eller kondolerer.» Begge deler passet like godt. Noen ganger er det kort vei mellom sorg og glede. Heldigvis. Det er vanskeligere når det er kort vei fra glede til sorg. Dette vil jeg komme tilbake til i et eget blogginnlegg.

For meg henger glede henger tett sammen med trygghet. Hvis jeg føler meg utrygg, er det ikke lett å kjenne på glede. Å vite at Gud går sammen med meg og oss i alle slags dager og netter, kjenner jeg at er med på å gi trygghet. Gud er også med oss når vi opplever farlige situasjoner eller er langt nede. Han bærer gjennom liv og død. Samtidig kan vi ta fra oss selv muligheter for glede dersom vi alltid søker trygghet og vil sikre oss mot det som kan gjøre vondt. Etter at mormor døde sendte en venn meg en melding hvor det sto at «sorgen er kjærlighetens skygge.» Sigvard Dagsland omtaler noe av det samme i «Sangen om gleden», hvor han skriver: «alt som kan gi glede har en spire til et savn.»

Takknemlighet kan være en effektiv motgift mot mismot, og kanskje en snarvei til opplevelse av glede? Og humor kan på en fantastisk og uforklarlig måte løse opp vonde tankeknuter og gjøre at man klarer å trekke pusten igjen. Vitalitet og å bry seg om andre, kan flytte fokus fra det som er vanskelig hos en selv, og på denne måten gi økt glede i hverdagen. Også er det fint om man kan slippe å bruke for mye tid på å bekymre seg. Bekymringer er gledestyver.

I de neste blogginnleggene vil jeg skrive mer om disse temaene, og jeg vil jeg forsøke å belyse temaet «Hverdagsglede» med bredde og dybde. Noen av temaene vil være:

Hva gir glede i hverdagen? Hvor viktig er det å kunne le, og når kan man le?

Kjenner du til noen gledestyver? Hvordan sette grenser for disse?

Hvor viktig er relasjoner og fellesskap med andre?

Hva mener Paulus når han sier at sårbarhet og svakhet kan gi kraft og styrke?

Og hvorfor er «kind people the best kind of people»?

Hva vil det si at Gud elsker oss betingelsesløst? Hvor mye likner vår himmelske far på vår jordiske far?

Jeg gleder meg til å lære og oppdage noe nytt gjennom skrivingen og tilbakemeldingene fra dere, og håper at du også vil få noe nytt og nyttig ut av å lese bloggen.

Author: Stine Buxrud

Velkommen til denne bloggen! Våren 2019 delte jeg en del tekster her, under hovedoverskriften "Hverdagsbønn." Disse tekstene er også blitt til et hefte. I skrivende stund er vi kommet til påsken 2020, og jeg har skrevet noen nye tekster under en ny hovedoverskrift: "Hverdagsfred." De neste ukene vil bloggen oppdateres ukentlig med nye tekster. En gang i fremtiden ser jeg også for meg at jeg skal skrive tekster med hovedoverskriften "Hverdagsglede." Men, nå er det altså "Hverdagsfred" som gjelder. Jeg er blitt 49 år, og bor fortsatt på Åmot i Modum kommune. Gi meg gjerne en tilbakemelding på det jeg skriver på følgende mailadresse: stibux@online.no. Håper du kan ha glede og nytte av denne bloggen!