Livet utenfor komfortsonen, og en avslutning.

Datteren min, Kristine, har en kjøleskapsmagnet hvor det står: «Life begins at the end of your comfortzone.» Kanskje er det sant, og kanskje har mange av oss godt av å utfordre vår egen komfortsone av og til. For meg har det å skrive tekster og dele de på en blogg vært et byks utenfor komfortsonen. Jeg har kjent på mye usikkerhet og har stilt mange negative spørsmål til meg selv. Hva om jeg ikke klarer å formidle det jeg ønsker, eller klarer å dele på en god måte? Tenk om jeg deler noe og ikke får noen tilbakemeldinger?

Denne gangen hadde jeg ikke skrevet alle tekstene ferdig før jeg begynte å dele de, og det syntes jeg egentlig var ganske modig gjort. Tenk om inspirasjonen til å skrive stoppet opp?

I bibelen finnes flere tekster om å stole på Gud. Jeg vil dele to av de her. Den første er fra Lukasevangeliet, hvor flere tusen mennesker var sultne og de kun hadde to fisker og fem brød. Disse ble gitt til Jesus. Han velsignet de, og maten ble delt ut. Alle ble mette. Mange har tenkt mye rundt denne fortellingen, og forsøkt å forklare det som skjedde. Jeg har blant annet hørt en forklaring hvor man mente at alle hadde med seg litt mat hver, som gjorde dette mulig? En annen forklaring er at Jesus er Guds sønn, og kan gjøre mer enn det vi ber om og forstår. Og at når Jesus velsigner noe så kan det bli til mer enn det var i utgangspunktet. Dette gjelder også når vi «kommer til Jesus» med det vi har eller kan. Som for eksempel vår tid, ord, våre evner eller penger. I skriveprosessen har jeg opplevd gang på gang at jeg har «fått» ord, at skrivingen har gått lettere enn jeg trodde og at andre har gitt meg tilbakemeldinger på at ordene talte til dem. Da sender jeg en ekstra takk til Gud!

Et annet sted i Det nye testamentet var disiplene i havsnød. Jesus kom gående på vannet. Peter ville forsøke å gå Jesus i møte. Så lenge han holdt blikket festet på Jesus, gikk det bra. Da han begynte å tvile og stille seg spørsmål som: «Dette går jo ikke an!?», begynte han å synke. Jesus var der og hjalp han opp.

Hvor lett er det ikke å stille slike spørsmål, og være sin egen og situasjonens verste kritiker? Jeg er ganske god på å stille slike spørsmål til meg selv. «Hvorfor skal jeg skrive? Ikke har jeg noen teologisk bakgrunn, og ikke har jeg noen skriveutdanning?» Heldigvis har Jesus vært der og «dratt meg opp» når slike tanker kommer. Dette i form av en bibeltekst, en oppmuntring fra en venn eller ny inspirasjon til å skrive.

Hva liker du å gjøre? Hva er dine talenter eller sterke sider? Har du noe du har lyst til å gjøre som du enda ikke har tatt i bruk? Det er aldri for seint. Jeg hørte en gang om ei dame som ble ei kjent malerinne. Hun startet med å male etter at hun hadde fylt 80 år.

Takk til deg som har lest bloggen! Og takk til dere som har gitt meg tilbakemeldinger. Slike tilbakemeldinger gjør det lettere å tørre å utfordre komfortsonen. Om du selv kjenner at du har en ide som spirer på innsiden, vil jeg råde deg til å være frimodig. Be og tenk. Snakk med noen du har tillit til. Og sjekk gjerne mot det som står i bibelen. Gud har utstyrt deg med egenskaper som kan være til velsignelse for andre. Og som du selv kan finne glede ved å ta i bruk.

Husk at Guds fred kan være en annen en verdens fred. Du går aldri aleine. Gud hjelper oss med å bygge grunnmur. Han leiter etter hver person som har gått seg bort, og han gir seg ikke så lett. Gud ønsker at vi skal få kjenne på fred i oss og mellom oss, og at vi skal inspireres til en aktiv fred og jobbe for det gode. Og han er overalt.

Jeg vil avslutte tekstene om «Hverdagsfred», med å dele de vakre ordene fra Salme 139:

«Herre, du ransaker meg og du vet – (ransaker med kjærlighet = min kommentar..)

Du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker.

Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.

Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut.

Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.

Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.

Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?

Stiger jeg opp til himmelen er du der, legger jeg meg i dødsriket er du der.

Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der,

Din høyre hånd holder meg fast. Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.»

Men, mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.

TAKK til deg som har lest bloggen, og ikke minst TAKK for alle tilbakemeldinger! Det vil bli en pause her på bloggen nå, men fra 14. september vil jeg dele nye tekster under hovedoverskriften: «Hverdagsglede.» Velkommen til å følge bloggen videre ❤

De 12 tekstene under hovedoverskriften «Hverdagsfred» vil også bli til et hefte med tekster og naturbilder. Gi meg gjerne et hint, dersom du ønsker å kjøpe dette heftet, eller heftet «Hverdagsbønn.» Heftene koster 150,- kr. pr stk. Disse kan bestilles ved å sende meg en mail på følgende adresse: stibux@online.no

Velsignet sommer til deg! ❤

Author: Stine Buxrud

Velkommen til denne bloggen! Våren 2019 delte jeg en del tekster her, under hovedoverskriften "Hverdagsbønn." Disse tekstene er også blitt til et hefte. I skrivende stund er vi kommet til påsken 2020, og jeg har skrevet noen nye tekster under en ny hovedoverskrift: "Hverdagsfred." De neste ukene vil bloggen oppdateres ukentlig med nye tekster. En gang i fremtiden ser jeg også for meg at jeg skal skrive tekster med hovedoverskriften "Hverdagsglede." Men, nå er det altså "Hverdagsfred" som gjelder. Jeg er blitt 49 år, og bor fortsatt på Åmot i Modum kommune. Gi meg gjerne en tilbakemelding på det jeg skriver på følgende mailadresse: stibux@online.no. Håper du kan ha glede og nytte av denne bloggen!