Aktiv fred!

Gud ønsker ikke at hans fred skal føre til et passivt liv, hvor vi trekker oss tilbake og har nok med oss selv. Han vil at hans fred skal gi oss kraft, kjærlighet og visdom. Og ikke minst barmhjertighet. Her kommer to tekster som sier noe om dette:

Timoteus 1, 7: «For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs. Vi fikk ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.»

Matteus 9, 13: «For det er barmhjertighet jeg vil ha.»

Hva vil det si å ta imot Guds fred i en kaotisk verden? Vil det gi roligere og klokere tanker?

Hva skjer når angst og motløshet tar tak? Blir man lammet, og har nok med å søke trygghet, hamstre, trekke seg tilbake?

Jeg tenker på de mange som har reist ut som hjelpearbeidere og misjonærer de siste 150 årene. Som har brukt sine kunnskaper som snekre, sykepleiere, elektrikere, diakoner, prester og lærere til å hjelpe mennesker i andre deler av verden som lever i fattigdom og undertrykkelse. Hvilket mot! Det vil jeg kalle for aktiv fred! Misjonærene som dro til Madagaskar hadde i mange år med seg sin egen kiste på reisen, for de visste at de ikke ville få muligheten til å komme tilbake til Norge.

Misjonæren Annie Skau Berntsen, eller søster Annie, som hun også ble kalt, var sykepleier og misjonær i Kina og Hong Kong. Hun måtte flykte på grunn av kommunistenes inntog. Hun opplevde å bli arrestert og fengslet. Så raskt hun kunne, var hun likevel tilbake for å arbeide blant kinesiske flyktninger.

Paulus sier i Romerne 14,8: «For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.»

Som kristne eier vi et håp om at livet på jorda bare er starten på et liv som fortsetter i himmelen. Kan dette håpet være med på å gi mot, slik at man kan fylles av både fred men også en vilje til å jobbe for det gode?

Siden temaet i disse tekstene er «Hverdagsfred», får jeg trekke de litt nærmere enn Madagaskar og Kina, også. Jeg kjenner mange helter og heltinner. Som bruker sin tid, sine evner og sine penger for å skape et bedre liv for andre. Britt og Liv, for eksempel. Liv som hjelper flyktninger med undervisning. Hun er over 80 år, men har både vilje og evne til å dele av sin kunnskap. Liv går også på sykebesøk, skriver blogg og er en viktig samtalepartner for mange. Britt som er en varm virvelvind fra Bergen. Det er ikke tilfeldig at hun i fjor fikk Frivillighetsprisen i Modum menighet. Hele sitt liv har hun stilt opp for andre. Hun henter og bringer, leder og støtter. Bønn, misjon, Godhetsfestival og diakoni. Alt utført med varme og kreativitet. Og veldig ofte med en herlig latter!

Hva kan du og jeg bidra med? Kjenner du noen som kunne satt pris på en telefonsamtale eller et besøk? Noen som trenger litt hjelp til å handle, eller som hadde gledet seg stort over å bli bedt med på en kjøretur? Eller over å få noen blomster eller en kake? Eller som ønsker å bli bedt for?

Finnes det gode prosjekter som vi kan støtte økonomisk? Lokalt eller lenger unna?

Jeg har en venn som heter Harald. Han og familien hans har gjennom mange år ikke bare støttet et arbeid for barn og unge i Bolivia. De har også samlet inn penger, bygget et barnehjem og driftet dette i mange år. Flere av ungene er blitt store og har fått jobb. De unge voksne er nå med på å jobbe for å skape en tryggere fremtid for barn og unge i sitt hjemland.

Det finnes mange måter å vise godhet på. Langs turstiene i skogen der jeg bor har det den siste uka dukket opp flere steiner hvor det er malt hyggelige tekster: «Smil.» «Du er god.» «Ta vare på hverandre.» Dette funker! Folk smiler, og deler bilder av steinene i sosiale medier.

Og forrige fredag, etter at jeg hadde delt blogginnlegget «You never walk alone», fant jeg en hyggelig og oppmuntrende lapp i skoen min i garderobeskapet på jobb. Ei kollega hadde skrevet noen fine ord til meg om blogginnlegget, og jeg kjente at dette gjorde godt etter en ganske tøff vakt.

I diktet «Jeg velger meg april», skriver Bjørnstjerne Bjørnson:

Jeg velger meg april. I den det gamle faller,

i den det ny får feste; det volder litt rabalder,

dog fred er ei det beste, men at man noget vil.

Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter.

Fordi den evner eier, fordi en krefter velter,

i den blir somren til!

Hva om vi «volder litt rabalder» i våre egne liv, og ser om det er «noget» vi kan gjøre for å være med på å spre kraft, kjærlighet, visdom og barmhjertighet? Litt hverdagsgodhet, rett og slett?

Author: Stine Buxrud

Velkommen til denne bloggen! Våren 2019 delte jeg en del tekster her, under hovedoverskriften "Hverdagsbønn." Disse tekstene er også blitt til et hefte. I skrivende stund er vi kommet til påsken 2020, og jeg har skrevet noen nye tekster under en ny hovedoverskrift: "Hverdagsfred." De neste ukene vil bloggen oppdateres ukentlig med nye tekster. En gang i fremtiden ser jeg også for meg at jeg skal skrive tekster med hovedoverskriften "Hverdagsglede." Men, nå er det altså "Hverdagsfred" som gjelder. Jeg er blitt 49 år, og bor fortsatt på Åmot i Modum kommune. Gi meg gjerne en tilbakemelding på det jeg skriver på følgende mailadresse: stibux@online.no. Håper du kan ha glede og nytte av denne bloggen!