Når du ber, og det du frykter likevel skjer.


Det skjer grusomme ting i verden. Naturkatastrofer. Barn som blir utsatt for overgrep. Mennesker på flukt fra krig og fattigdom. Sykdom og skader. Angst som frarøver unge mennesker trygghet og livsmot. Smerte. Ensomhet. Brutte relasjoner, med sorg og savn. For å nevne noe. Jeg har nevnt tidligere på bloggen at å be ikke er som å ta en vaksine mot motgang. Men, å være kristen er å vite at man aldri går aleine. Kjærlighetens Gud går sammen med deg og meg, i alle situasjoner.

Hvorfor kan ikke Gud ta bort ondskap og forhindre det vonde som skjer? Det er ikke lett svare på dette spørsmålet. Mange har forsøkt før meg. Selv kjente jeg at dette spørsmålet lenge lå som en sperre i forhold til å kunne tro på Gud. Bibelen forteller om Jesus som vant over døden og hentet ut nøklene til dødsriket. Det betyr at den dagen vi dør så kan vi få hvile i at det er en fortsettelse et annet sted. Døden er ikke slutten. Himmelen beskrives som et sted uten ondskap og vondskap. Men, her på jorden er ondskapen tydelig og kraftfullt tilstede. Det heter seg at vi mennesker er skapt med en fri vilje. Vi kan velge å gjøre godt og vi kan velge å gjøre ondt. Gud vil gjerne lede oss når vi tar små og store valg. Å bruke tid med Gud i bønn gjør det lettere å lytte til hans gode råd og veiledning. Og Gud har lovet at han alltid går sammen med oss:

«En natt hadde en mann en drøm. 
Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren.
Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne.
For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; 
det ene var hans egne, og det andre var Herrens.

Da det siste bilde for forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. 
Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: 
Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, 
så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg.

Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor.
Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.
Da svarte Herren: 
Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg.
De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst – 
og du bare kan se ett spor i sanden,
det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.”

(Skrevet av Mary Stevenson.)

I bibelen står det: «Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» 1. Kor. 13, 8-13.

Gud er med oss i alt. Han elsker oss med oss en betingelsesløs kjærlighet. En dag skal ondskapen overvinnes fullstendig, også på jorda.

Author: Stine Buxrud

Velkommen til bloggen "Hverdagsbønn." De neste ukene vil den oppdateres ukentlig med en ny tekst. Disse tekstene skrev jeg høsten 2018, og ønsker nå å dele de med deg. Jeg er ei dame på 47 år, som bor i Modum kommune. Hvis du ønsker å gi meg en tilbakemelding på noe av det jeg skriver, kan du gjøre det på følgende mailadresse: stibux@online.no. Håper du kan ha glede og nytte av denne bloggen!